Hjem

Fastelavn er lite feiret i Norge sammenliknet med land lenger sør i Europa og Amerika. De store karnevalene i Venezia, New Orleans og Rio de Janeiro er verdensberømte og trekker tusenvis av tilreisende hvert år. Men utgangspunktet er det samme: innledningen til fasten som skal minne oss om at Jesus fastet 40 dager i ørkenen.

Tidspunktet for Fastelavnsøndag varierer derfor på samme måten som påsken. Tidlig påske betyr tidlig Fastelavn. Fastelavn kommer av plattysk og betyr egentlig kvelden før fasten.

Påsken er den av årets kirkelige høgtider som har endret seg mest i nyere tid. Tidligere var dette årets viktigste religiøse høgtid, til minne om Jesu Kristi død og oppstandelse.

I nyere tid har påsken mer og mer fått preg av familiesamvær og ferie på fjellet eller ved sjøen. Noen elementer i påskefeiringa har imidlertid vært like over lang tid, og påskeegget er ett av dem.
Påskepynten knytter også an til dette temaet; egg, kyllinger, haner og høner. Påskefargen er som eggeplommen, gult. Egget vi ser her er malt mot slutten av 1800-tallet. Motivet er Ringsaker kirke og prestegården.

14. april, Sommermål, eller Sommerdagen, markerte starten på den viktigste delen av året i det gamle bondesamfunnet. Våronna sto for døra og så snart det begynte å grønnes kunne buskapen slippes på beite etter en lang vinter i fjøset.

Primstavmerket for sommerdagen er de fleste steder et tre med mange grener. Dette symbolet er lett å skjønne: nå stunder det mot vår og løvsprett!

Været denne dagen var viktig. Var det dårlig vær på Sommerdagen varslet det dårlig vær i tida framover.

17. mai - Grunnlovsdagen – Norges største folkefest! Uansett vær, i regnvær eller solskinn går vi mann av huse for feire Norges grunnlov.

Faste innslag i feiringen av nasjonaldagen er barnetog med janitsjarkorps, festtaler, bunader, is og brus og eggedosis!
 

St. Hans feires i Norge som en markering av midtsommer. I katolsk tid, dvs før reformasjonen i 1537, var dagen viet til St. Johannes, evangelienes Johannes Døperen. Feiring av sommersolhverv er imidlertid mye eldre enn kristendommen i Norden. I norrøn tid var midtsommerblotet den største rituelle og folkelige festen i sommerhalvåret.

Sankthansfeiringa har like fram til i dag beholdt mange trekk fra den hedenske festen; brenning av store bål om kvelden, varseltaking om kjærlighet, fruktbarhet og død og urtesamling er slike elementer. På nynorsk og i mange dialekter kalles festen fortsatt Jonsok, dvs Jonsvaka, våkenatt for Jon. Denne nemninga forteller om den katolske våketradisjonen.

Primstavmerket denne dagen symboliserer solhverv, enten i form av ei sol eller et timeglass.

Olsok feires til minne om Olav Haraldsons død i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Olsok kommer av Olavsvake, som i katolsk tid innebar at en våket og ba tidebønner gjennom natta.

Til tross for reformasjonens forbud mot å helligholde alle helgener og holde messer natterstid, holdt Olsok seg i den folkelige tradisjonen som festdag. På samme måte som på St. Hans ble det tent bål, det ble kokt rømmegrøt på setra og folk tok på seg helgeklær.

Primstavmerket er uten unntak ei øks, St. Olavs merke og evige kongssymbol. Det er samme øksa løven i det norske riksvåpenet holder. Været på Olsok ga varsel om været utover høsten. I Solør ventet en den første av ”jernnettene” dvs frostnettene etter Olsok. Mange steder mente de at regnet det på Olsok ble det en våt høst.

14. oktober innledet vinterhalvåret, og er den første som er merket av på primstavens vinterside. På denne tida var sommertidas produksjon over, og alt fra åker og eng måtte være i hus. Fra nå av skulle hestene ha bjelle.

Vinterdagen var også en merkedag en tok varsler om været. Snødde det før Vinterdagen betydde det en hard vinter, sa de i Solør. Primstavmerket for Vinterdagen var er en vott, et lett forståelig merke.

Noen mener votten kan være en forvanskning av en bispehatt siden 14. oktober i katolsk tid var viet til minne om pave Calixtus.
 

Halloween eller All Hallows Eve – som betyr alle helliges natt – er en ny skikk i Norge. Tidspunktet er kvelden og natta mellom 31. oktober og 1. november. I løpet av de siste ti årene har imidlertid skikken spredt seg fra amerikanske medier, fra Oslo-området og ut over landet.

Halloween, slik vi kjenner den i dag, har utviklet seg i USA og har røtter både i den katolske All Saints Eve, eller Allehelgensdag på norsk, og irsk-keltiske tradisjoner som kom til Amerika med irske emigranter på 1600- og 1800-tallet. Utkledde barn som går rundt i nabolaget og tigger godteri og truer med ”hevn” hvis de ikke får noe, Knask eller knep (amer. Trick or treat) er det viktigste innslaget i skikken i Norge.
 

Thanksgiving blir i all hovedsak feiret i USA og Canada. Opprinnelig var dette en kristen takksigelsesdag som de første engelske nybyggere feiret når all grøde var kommet vel i hus, det vil si mot slutten av november. Den første Thanksgivingfesten skal ha funnet sted i 1621. Nå starter Thanksgiving fjerde torsdag i november og feiringa varer til og med søndag. Det religiøse aspektet er kommet mer og mer i bakgrunnen; dette er først og fremst en familie dag der alle som kan prøver å komme hjem til familie og nære slektninger. Thanksgiving er nasjonal fridag og feires av alle, uansett trosretning. Som høytidsdag er Thanksgiving derfor viktigere enn både julefeiring og Halloween i USA.
 

Ordet advent kommer av det latinske adventus som betyr ankomst, og her er det Herrens ankomst vi tenker på. Advent begynner på den første av fire søndager før 24. desember; julaften. Denne søndagen innleder også kirkeåret.

I moderne tid er det blitt mer og mer vanlig å tenne lys, ett for hver ny søndag før jul, det vil si til sammen fire lys, i en adventstake eller en adventskrans. Skikken med en krans bundet av granbar er komme til Norge fra Tyskland via Danmark. Dette er en ny skikk som først ble vanlig fra slutten av 1950-årene her i landet.

Den liturgiske fargen under advent er fiolett, og i løpet av de senere åra er det blitt stadig mer vanlig å bruke fiolette lys og pynt på adventskransene.

St. Luciamesse – Lussinatta som den ble hetende i norsk tradisjon, ble opprinnelig feiret til minne om den hellige Lucia fra Sicilia som led martyrdøden i 304.

Det fortelles mange legender om henne. I Norge mente en før at denne natta var vinterens lengste – og farligste natt. En tenkte seg at denne mørke, lange natta fór Lussi med Oskoreia, et fryktelig følge av daudinger og vonde vetter over himmelen og stjal barn og stelte i stand ulykker for folk og fe.

Lussi straffet alle som ikke hadde gjort unna de tyngste juleforberedelsene. På denne tida skulle en være ferdig med julebakst og ølbrygging.

Jula var og er fortsatt den viktigste høgtida i året. I Norge feirer vi jul i flere dager, fra julaften og langt inn i romjula. Noen vil si at jula først er slutt tjugende dag jul. Den moderne julefeiringa starter lenge før selve jula.

Adventstida er julebordenes tid. Vi møtes med kolleger eller i foreninger i festlig lag og spiser lutefisk og annen tradisjonell julekost. Juleølet er en viktig ingrediens også i sammenkomstene før jul. I gammal tid, da folk brygget ølet selv, skulle det være ferdig til 21. desember, Tomasmesse.

At ølet var en viktig del av julefeiringa ser vi av primstavmerkene, som over hele landet har vært ei øltønne eller et drikkehorn. Så het det da også før ”å drikke jul”.